Reisebrev 5 - Lofotenseilas i Dollard IV: Bodø til Lofoten

Vi deltok med kun fruen og skipper, mens vår trauste Autohelm streiket for andre gang på turen. Seilasens start går alltid i Norskott, som ligger ca 30 nm nord for Bodø og som i gamle dager var samlingssted for båter som skulle krysse Vestfjorden. Det var derfor gledelig at flere fargerike nordlandsbåter deltok i egen klasse, med seil og årer som fremdrift.

Starten gikk perfekt for oss i maksvær med slør i laber bris. Spinnakeren gikk opp etter å ha passert tidligere starter og vi tok opp jakten på de ca 6 båtene foran oss. De 2 siste konkurrenter tok vi med Tommys (Luringen) filosofi: hvis du ikke kan innhente dem må du gjøre noe annet enn det de gjør. Vi seilte som første båt over linjen inn til Kabelvåg med halve landsbyen på moloen med hurra rop og musikkorps. Sannelig noe som Færder komiteen burde kunne få inspirasjon av. Seilasen ankommer på stedets markedsdag og alle var ute på torget og feiret i solen.

Vi har truffet en del svensker som setter båten på lastebil eller tog i Botnviken og sjøsetter den eller lar den overvintre i Narvik for så å seile hjem via Skagerak. Det er sannelig noe som vi i Norge også kunne tenke på fordi man stort sett møtes med motvind nordover på kysten i mai og juni og syd-øst vind i juli og august på vei tilbake.

Øyhellesundet

De stedene vi besøkte før vi kom til Bodø, har ikke vært preget av turisme. Utlendinger som kommer for å fiske, har imidlertid vært et vanlig syn. I Lofoten er turisme en viktig levevei. Bobiler og rødmalte rorbuer ses overalt i store mengder og rorbuene er i flittig bruk. Dette skrives i en liten ny marina med en stor parkeringsplass i Reine nær enden av E-10, hvor det vrimler av besøkende til glede for den lokale Statoil kiosken. Her tok vi en kort tur med en rutebåt innover fjordene mot vest. Der var ingen veier eller rorbuer og Moskenesøy kunne vise seg frem i all sin nakne storhet.

På vei nordover fra Bodø er Kjerringøy et fint sted å komme til. Handelsstedet som Hamsund har hentet mye inspirasjon fra, er nå et fint museum. Her finnes også en utstilling med bilder av Karl Erik Harr basert på Hamsuns romaner. Og det vises også et videoshow med klipp fra filmer basert på Hamsuns bøker.

En annen brukbar havn mot nord er Helnessund, som imidlertid ikke har mye plass. Når man går i land på stedet, møter man et lite samfunn med fine hus og hager og folk som sier at Steigen er den eneste kommune som de kan tenke seg å bo i. Om kvelden med solen helt i nordvest tegnes den taggete grå silhuetten av Lofotveggen seg langs hele horisonten mot en polarlys sommer himmel.

Etter overfarten til Lofoten benyttet vi godværet til å sette kurs nordover gjennom Øyhellesundet med sine overveldende fjellpartier for å besøke Trollfjorden og deretter seile nordover gjennom Raftsundet til Vesterålen. Her ankret vi i en polle i Nesøya, en vakker naturhavn, hvor fisken pisket overflaten og hvor vi var helt alene.

Tilbake i Svolvær, den eneste byen i Lofoten, opplevde vi tropisk varme et par dager i gjestemarinaen som ligger i en del av byen som ligner nokså mye på Aker Brygge. På den andre siden i havnen kunne man kjøpe fine nye feriehus fra 4,7 millioner. Det er mye byggeaktivitet i byen som trolig ble satt i gang før den finansielle krisen, med relativt store arealer som kan bygges ut.

Siste sted vi besøkte på Austvågøy var Henningsvær som i hvert fall i ferietiden er preget av turisme. Her finner man alt fra falleferdige bygninger til flotte, nye hoteller og et stort antall rorbuer. Vi snakket med en ung arkitekt som er med i et team som er i ferd med å etablere en plan for utvikling av været som nå kun har 550 fastboende og 3 fiskemottak. De sliter med å finne et levedyktig konsept som kan aksepteres av alle som har interesser i stedet.

Nusfjord er et lite fiskevær som funker som et levende museum, vakkert mellom høye fjell, og besøkt av mange turister. En video presentasjon viser hvordan det engang var å arbeide her og så kan man bare rusle rund når turistene er gått hjem og drømme seg tilbake til gamle dager. Det er plass til ett fåtalls båter ved. Flytebryggen.

Avstandene i Lofoten er små og vi har erfart at vinden gir lite seilglede; den skifter ofte retning og styrke og vi ender som regel opp med å slå på motor. Naturen en overveldende, spesiell når man får solen med seg, som vi har hatt i rikelig mon.

Natthavner: Sørarnøy, Helnessund, Norskott, Kabelvåg, Kjerringøy, Bodø, Nesøya, Svolvær, Henningsvær; Ballstad, Nussfjord, Reine