Av Snorre Storevik

Se film fra turen her

Drømmen om "formula one"
Med sin 32 meter høye mast og sine 60 fots lengde og 58 fots bredde, er den godt synlig når den suser av gårde i hastigheter som andre seilere bare kan drømme om. Båten er blant annet kjent for sine transatlantic rekorder og er originalbåten fra filmen Waterworld med Kevin Costner. Båten er nå for salg men trenger en overhaling og ny seilgarderobe. Det positive er imidlertid at dette ikke vil koste en eventuell ny kjøper mere enn tilsvarende pris for en 50 foter fra X-yachts eller lignende. Med andre ord behøver ikke drømmen om "formula one" på sjøen å være så langt unna.

I minusgrader og fire meter bølger
Seilasen startet fra Snarøen til Stavern tidlig på torsdag morgen. Gradestokken viste minus tre celsius, og skipperen koste seg med å slenge med leppa til mannskapet som ikke var så lystne på å balansere ut på de smale og isglatte pongtongene etter fendere. Værmeldingen meldte to til fire meter per sekund fra nordøst, noe som mildt sagt viste seg å være feil. Turen fikk en krevende start med kryss og kuling fra sydvest og mye sjø. Utenfor Færder fikk vi oppleve spektakulære forhold med fart på mellom 20 og 25 knop. Med opp til fire meter høye bølger og tre skrog som skjærer gjennom vannet betyr dette at sjøsprøyten konstant skyller over båten og vannet slår opp gjennom nettingen mellom skrogene. Dette setter høye krav til mannskapets påkledning. Undertegnede sverger nå til tre lag ull med tørrdrakt utenpå og full seildress utenpå dette igjen.

Hastigheten var to til tre ganger raskere enn vinden
Tidlig fredag morgen var hele mannskapet samlet på dampskipskaien i Stavern og var klare for avgang. Kledd i flere lag med superundertøy og tørrdrakter var vi klare for en våt fornøyelse. Denne dagen var imidlertid værgudene på vår side og vi startet ut fra Stavern med seks til åtte meter per sekund fra nord, nordvest. Vi kunne sløre på tilnærmet flatt vann for fulle seil, med strålede strålende sol og meget behagelig temperatur. Dessverre døde vinden utover dagen og de siste timene mot land måtte vi bruke motoren. Dette var imidlertid en åpning for Yatzy spilling i cockpit og "Higwayman" av Johnny Cash på stereoen. Siden vi hadde gjort unna store deler av turen tidligere på dagen med hastighet to til tre ganger raskere enn vinden var det imidlertid ikke lenge til vi var fremme til målet.

I Skagen hadde vi leid et hyggelig hus og fikk oppleve at Skagen ikke bare er for sommerseilere. Danskene  er fortsatt trivelige og den danske pilsneren er fortsatt er deilig selv om det er høst. Lørdag kveld var det landskamp mellom Sverige og Danmark og vi fikk derfor oppleve at kystbyen igjen kokte da Danmark til slutt vant 1-0.

La Grande finale til Oslo havn
Søndag morgen fikk vi en hasardiøs tur ut av havnen siden vinden sto hardt på fra øst. Denne gangen slo værmeldingen til og vi var klare for en fartsfylt seilas hjem til Oslo. Vindretningen er perfekt for en sløreseilas på veien hjemover, men kan være en utfordring når man skal manøvrere en båt av denne størrelsen ut fra havnebassenget i indre Skagen havn. I kuling satte vi fart med ett rev og stagseil og hadde flere ganger hastighet over 30 knop. Utover dagen løyet vinden og da vi passerte Hankø var det på tide å rulle ut Code One seilet på 350 kvadratmeter og freste ned til Filtvedt hvor vinden dessverre døde. Etappen Filtvedt Drøbak, som samtlige av mannskapet mener er kystnorges mest spennende perle måtte vi kjøre for motor. Så kom "la Grande finale". Mørket hadde lagt seg og etter vi hadde passert Oscarsborg kom det igjen et drag fra øst. I fart mellom 15-20 knop mot målet, på flatt vann i stummende mørke fikk undertegnede fikk her sin hittil mest spektakulære seilopplevelse ved roret.