En forening er bare til låns. Jobben for en generalsekretær er å levere den videre i bedre shape enn ved begynnelsen. Ti år er det blitt. Både KNS og styrmann Anders Kristensen er fornyet. Nå venter nok en etappe for «ryddegutten» – som direktør i Dansk Sejlunion!
Av Erik Sandersen
Det hele begynte i den vesle byen Køge, 39 km sør for København – for 50 år siden. Foreldrene kjøpte båt da Anders var ett år og selv fikk han en Optimist i syvårs alderen – på dispensasjon, fordi han egentlig var for ung til å håndtere en slik farkost.
Naturlig nok ble det tidlig regattaer i Køge Sejlklub. Etter videregående skole ble det folkehøyskole med seiling som tema. Der traff Anders fire andre gutter som også ivret etter å seile regatta.
Matchrace sto øverst på ønskelisten, men der måtte de være fem på laget… Etter en audition ble fire til fem, noe som resulterte i ti år med matching over hele verden! Med ulike båttyper ble det drøyt tyve regattaer per år – med gode resultater! Forståelig nok var ikke dette lett å kombinere med utdannelse, og et studium innen idrett og fysiologi på Universitetet i København, måtte forlenges fra normerte fem – til drøye sju år for å få det hele «i land». Navigare necesse est var et faktum!
Hva nå videre?
Anders var litt uviss på hva det videre skulle bli. En karriere som proffseiler eller jobb med å bygge opp nye håpefulle, administrativt eller som trener? Det ble jobb som talentsjef for Dansk Sejlunion. Ting skjedde, og plutselig var Anders lagleder for det danske seilerlandslaget, som skulle til OL i Beijing!
Etter Kina-oppholdet i 2008 var Anders klar for å gjøre en jobb hjemme. Det ble som sportsjef i Kongelig Dansk Yachtklub. I 2010, ble det etter et halvt års tid med mye ugreier, et nødvendig sjefskifte i KDY. Anders var raskt en kandidat og ble kort tid etter ansatt som direktør.
«Ryddegutt»
Og slik jeg har forstått var det her du fikk din start som «ryddegutt». En ganske bratt lærekurve?
– Det kan du si. Jeg fikk oppgaven å rydde opp i organisasjonen og det første halvåret var som et jordskjelv! Både for KDY (det dreide seg tross alt om 2 000 mennesker, red. anm.), men også for meg selv. Jeg gjennomgikk kort og godt en personlighetsforandring fra 2010 til 2011!
– Og det er blitt en varigendring. Jeg er langt mer detaljorientert nå enn noen gang tidligere i mitt liv, erkjenner Anders, som vel både fikk beundring og noen «fiender» i jobben med å få KDY på beina igjen.
Han hadde vist seg som en dyktig leder, som ikke var redd for å ta tøffe fighter. Etter fire år i KDY var underskudd snudd til overskudd og et nytt lag var klart til å ta foreningen videre.
Turen over – til KNS
KDY, KNS og svenske KSSS kjente hverandre etter mange års kontakt og samarbeide. Veien var nok derfor ikke lang når KNS skulle ha ny generalsekretær. En telefon til «ryddegutt» Kristensen, ble etter noen overveielser til at han meldte overgang til Norge.
– Litt artig faktisk, fordi den dagen jeg fikk jobben så fortalte kona at hun var gravid. Derfor har vi to barn som er født i Danmark og én attpåklatt født i Norge, knegger Anders der vi sitter i sensommerlige Son og memorerer.
Du som har jobbvandret mellom to land gjennom flere år, hvordan ser du på nok en gang å tre over kulturgrensene?
– Tja, det er vel både på godt og ondt. Nordmenn og dansker trives godt i hyggelig samvær, men i næring blir det det litt annet. Dansker er tøffere og her har nordmenn en del å lære. Norge er mer et stammesamfunn, om jeg får lov… Dere tar vare på indre ting i stammen og det er vanskelig å komme inn for andre.
Hvordan har du opplevet det i KNS?
– Det har vært en positiv utfordring både for dem og meg. Det har ikke vært noen direkte ryddejobb i KNS, men jeg har sagt klart fra når jeg har funnet det nødvendig, sier Anders med henblikk på at han altså har varemerke «ryddegutt».
Han fortsetter:
– KNS har selv ønsket forandring og det mener jeg å ha fått til i de ti årene som har gått. Det har vært utrolig morsomt å jobbe med folkene i KNS. Vi har klart å bygge opp et lag, et stabilt og sterkt sekretariat, som i dag har 11 ansatte. Jeg er meget stolt av dem!
Hva har du gjort som leder for å få til det?
– Jeg er ikke redd for å få «dritt» på fingerne.
Du står?
– Ja, jeg står. Vi skal ikke ha konflikter, og det får ikke utvikle seg, fordi jeg går inn på et tidlig tidspunkt. Folk skal få utvikle seg selv, men de som ikke passer inn, må ut. Det har ikke alltid vært så enkelt. Å bygge et lag på jobben er en nødvendighet. Et lag for å samarbeide om oppgavene vi skal løse, men uten at de nødvendigvis bør være venner på fritiden, også.
Hva er det beste med å ta fått på nye oppgaver i Danmark?
– Jeg savner en kultur med puls og engasjement inn i mot nye arbeidsår. Et performance-team har en funksjonstid på rundt syv år, og der er vi vel i KNS nå, jeg som også har passert de 50, sier han ettertenksomt.
Hele KNS-organisasjonen er fornyet og videreutviklet i hans ti år ved roret. Da Anders begynte i 2014 var medlemstallet ca. 3 100 og har nå mot årets slutt vokst til drøye 4 700. Til sammenligning melder han nå altså overgang til en Dansk Sejlunion, som har hele 65 000 medlemmer!
Fokussaker
Å plukke blant saker, som KNS har fått oppmerksomhet rundt i Anders Kristensens ti års regjeringstid, er ingen enkel oppgave. Vi tråkker nok ikke mange på tærne når vi highlighter Killingen, utviklingen av Færdern, Grundig Hankø Race Week og ny havn på Dronningen.
KNS vil åpne Killingen for alle og lage et seilparadis for barn og unge. Foreningen har derfor fremmet et eget forslag til reguleringsplan for området.
Men du har ikke fått gehør for glasstunnel ut til den lille øya?
– Det kommer, svarer Anders kontant.
Vi er i ferd med å vokse oss ut av Oslo. Derfor må vi ta tak som sikrer oss for framtiden, er hans mantra.
Videre koster vi på oss å trekke fram Færderseilasen, i det vi gjør et aldri så lite scan gjennom de viktigste sakene.
– Ja, der har du også en sak hvor jeg har måttet «stå gjennom», sier han med et energisk smil.
Etter mange års arbeid er jo Færderseilasen med innkomst i Tønsberg, en realitet. Fra neste år blir Moss en ny, spennende destinasjon.
Kommer tilbake
– Jeg tar båten min, en Dehler 39, tilbake til Norge etter sommerens seilas i danske farvann, slik at jeg er klar til å delta i Færder`n i 2025.
Åh?
– Ja, det blir første gang (etter mange år med arrangementsansvar, red. anm.). Norske farvann er favoritten og båten vil bli liggende hos «dere».
Vi kan selvsagt bruke mange superlativer etter investeringen på Dronningen som er blitt ett av de aller beste havneanleggene i Norge og arbeidet bak å få realisert Grundig Hankø Race Week, men de som skal drive foreningen videre, ungdommen, må spesielt nevnes. I løpet av Anders´ styrmannsvakt er det nemlig kommet på plass et helt nytt seilsportsenter med topp bryggefasiliteter og klubbhus på Bygdøy – med de beste forutsetninger for nettopp ungdommen!
Nå er det krise i Dansk Sejlunion og Anders Kristensen er nok en gang headhuntet som «ryddegutt». Om 10 år runder han den store bøyen, de 60´.
DA er nok tiden inne for igjen å konstatere: Navigare nesesse est – videre på egen kjøl!
