Eksotisk opplevelse i Midtøsten

Sverre Langaas Holt, Vuk Apic og Mikkel Jansen er tre unge KNS-seilere som i romjula fikk sjansen til å trene i en eksotisk og annerledes del av verden.

KNS har nesten til enhver tid medlemmer som er ute og seiler i slags deler av verden. Det er imidlertid ikke hver dag vi får rapporter fra KNS-seilere som befinner seg i Persiabukten. I romjula reiste tre KNS-seiere på treningssamling til Bahrain, sammen med seilere og trenere fra andre norske klubber. Den styrtrike øystaten og kongedømmet ligger mellom Saudi Arabia og Qatar.

– Han ene treneren, Josef, kjente noen som seilte for klubben der nede. Da fikk vi muligheten til å komme ned og seile. Vi var totalt 16 seilere pluss trenerne. Jeg, Vuk Apic og Mikkel Jansen var fra KNS, mens de andre kom fra andre klubber, deriblant fra Bergen og Stavanger, forteller Laser Radial-seiler Sverre Langaas Holt (17).

Han er helt klar på at det var et annerledes sted, sammenlignet med de mer vanlige seildestinasjonene i Europa.

– Det var ganske interessant å se ut av vinduene på bussen som fraktet oss fra flyplassen. Det var stort sett sand og ørken, svære moderne skyskrapere, og ingenting annet, smiler Sverre.

Den norske gjengen reiste nedover 26.desember. Først med fly fra Gardermoen kl. 14 på vei til den gamle flyplassen i Istanbul i Tyrkia. Der ventet de noen timer, før de fløy videre til Bahrain.

-Det var veldig fint og nymoderne på flyplassen i Bahrain. Alt var rent og ordentlig. Der fikk vi utdelt koronapass, før vi ble hentet i buss. Vi hadde samme sjåfør som fraktet oss rundt under hele oppholdet, sier Sverre.

Først sent på natta ankom de hotellet i den lille gulfstaten.

Ekstremt salt og varmt

Selve seiltreningen ble også litt annerledes enn vanlig, forteller Sverre.

– Det var veldig salt vann, og veldig varmt når det var fralandsvind. Vi måtte drikke ekstremt mye vann, fordi varmen og alt saltet man får i ansikt og munn gjør at man blir ekstremt tørr i munnen. Men at vannet var så salt hjalp også båten til å plane tidligere. På kryss fikk man vekten litt bakover på de «choppy» bølgene, sier Sverre. Under hele oppholdet var det gode vindforhold med minimum seks sekundmeter hver dag, og 12 sekundmeter på det meste.

Ca. halvparten av den norske gjengen seilte Radial, mens resterende seilte 4.7.

Det salte miljøet var for øvrig merkbart for seilerne også på kvelden, etter at seilingen var over.

– Man merker det mest i øynene, at det svir, sier Sverre, som synes de lokale menneskene i Bahrain var svært hyggelige og gjestfrie.

– Det var veldig hyggelige folk der. Jeg vil nesten si at de var ekstra hyggelige. I forhold til mange andre steder var de mer gjestfrie. Vi ble tatt svært godt imot. Når vi for eksempel kom til seilklubben ville alle slå av en prat og snakke med deg, og det var lett å snakke med folk. Alle var interessert i å høre hva vi hadde å si, sier Sverre.

Sjefen for seilklubben fikset alt av båter og utstyr for dem umiddelbart ved ankomst.

– Vi seilte med ti litt eldre personer, som var fra Bahrain og landene rundt. Deriblant var det èn jente, som seilte 4,7, resten var gutter og de seilte hovedsakelig Radial og litt 4,7, sier Sverre. Han forteller at to av de lokale seilerne holdt høyt nivå, mens resten ikke var helt i toppen.

– Men de var veldig bra treningskamerater, som hjalp til veldig mye, sier han.

Brukte ikke bestikk

Mellom 25-30 båter deltok under treningsregattaen. Båtene var relativt nye, med litt eldre master og bommer.

– Det røyk 6-7 master utover i samlingen, de var litt slitte. Utstyret ble slitt fort mye på grunn av alt saltvannet og sterk sol. Men under oppholdet vårt regnet det og var overskyet innimellom, noe som ikke skjer ofte der nede, sier Sverre, før han med latter legger til at det sikkert var pga. bergenserne i reisefølget.

Klubblokalene i Bahrain lå øde til, midt i ingensteds, men med strender på begge sider.

– Det var egentlig ganske lite, som en slags beachklubb. Det var også noen få leiligheter der man kunne bo når man trente, sier Sverre. Nordmennene fikk mat av de lokale hver dag, men hadde også mulighet til å kjøpe mat i klubben.

– Det var litt forskjellig type mat. I starten var det en del ris og kjøtt, som de tydeligvis spiste mye av der nede. Vi skjønte ikke så mye da vi ikke fikk bestikk. Bestikk brukte de tydeligvis ikke der. Vi fikk imidlertid bestikk til slutt, smiler Sverre. Etter hvert ble det også spist en del pasta.

17-åringen var aldri i tvil om å benytte anledningen til å oppleve Bahrain da muligheten dukket opp.

– Det var jo bare noe vi måtte gjøre. Det er inspirerende å reise langt og oppleve nye kulturer. Dette var en tur for å oppleve noe nytt, kombinert med mye bra trening. Jeg tror alle var veldig fornøyde, sier Sverre Langaas Holt.