KNS sitt nybygde havneanlegg er både topp moderne og et av de flotteste i sitt slag i Norge. Havnesjef Einar Galtung Døsvig jr. er et eneste stort glis der han vandrer rundt på de nye og romslige bryggene.
– Jeg tror vi kan oppsummere den første hele sesongen med ny marina med noen ganske få ord; for et anlegg vi har fått!
Einar finner ikke nok superlativer om KNS sin marina på Dronningen. Han har vært sjef fra da anlegget var gammelt og utslitt, gjennom hele planleggingsfasen for riving og demontering, til planlegging og bygging av nytt anlegg. Det er ikke så rart han er fornøyd når han skuer ut over bryggene, som har blitt både romsligere, estetisk vakrere, og med integrert moderne infrastruktur, som vann og strøm.
– Vi er storfornøyde. Brukerne våre kommer med masse fine tilbakemeldinger, og godordene har vært mange og til dels overveldende. Det er også med en viss stolthet vi registrerer at forespørsler etter plass hos oss har nådd nye høyder, og at mange begrunner interessen med at «dere har Oslofjordens flotteste marina.» sier havnesjefen.
Han forteller at KNS har fått et anlegg for de neste 20-30 årene, og at nå gjelder det å ta vare på det.
– Vi kommer til å legge lista relativt høyt for hvilke forventninger vi stiller til brukerne, samtidig som vi skal finne gode rutiner for vedlikehold. Det var en overkommelig oppgave å komme til Eliteserien når vi først bestemte oss for målet, men det må jobbes hardt for å bli værende der! sier Einar metaforisk. Som bergenser og Brann-supporter er han vel vitende om at å holde plassen i den øverste divisjonen krever sitt.
– Godordene har vært mange og til dels overveldende
Einar Galtung Døsvig jr.
Planer og idéer for videre utvikling
De to bryggene ute på Dronningen skal også gjennom en oppgradering, men det skjer først på litt sikt.
– J-bryggen, eller Knarrbryggen som den også kalles, er relativt ny, men fra en annen leverandør enn de nye bryggene. Der kommer det ikke til å skje noe med det første. Men vi må få litt orden på K-bryggen (den ytterste bryggen journ.anm.). Først skal vi fjerne gamle utriggere på utsiden, som ikke har vært i bruk på flere år. Deretter skal vi sette inn et ekstra betongelement innerst, slik at landgangen treffer bedre. Den tilnærmete kvadratiske trebryggen, som landgangen hviler på i dag, skal bort, sier Einar.
Han røper at KNS også har planer og ideer for videre utvikling av marinaen i sin helhet.
– Vi må se på om vi utnytter vannspeilet vi disponerer på en optimal måte. Vi ser på løsninger for å kunne knytte regattabryggene på Dronningen sammen med den nye marinaen. Vi må også våge å ha vyer utover den disposisjonsretten vi har i dag, sier han.
Artikkelen fortsetter etter bildet
Gir skryt til båteierne
Einar Galtung Døsvig er imponert over hvordan båteierne oppfører seg på de nye bryggene.
– Der har jeg faktisk lyst til å gi de fleste en god dose skryt. Ved å bruke en blanding av pisk og gulrot tror jeg vi har klart å innarbeide en god forståelse for at det er i alles interesse at anlegget tas vare på. Etter noen få innkjøringsproblemer i oppstarten, opplever vi nå at mange føler en form for eierskap til den nye marinaen. Vi har noen rutiner for bruk av strømkabler, og det at vi ikke vil ha sjakler i fortøyningsringene på utriggerne. Det har gått relativt fort fra disse tingene ble påpekt første gang til at det nå er godt innarbeidet. Så er det opp til oss som jobber her daglig og holde det fint og ryddig rundt oss. Vi må gå foran som gode forbilder hvis vi skal få med oss båteierne, sier Einar.
Det er et par ting ved anlegget han mener er spesielt verdt å nevne;
– Det første man legger merke til når man går gjennom portalen er bredden på A-bryggen. Det gir nesten assosiasjoner til Middelhavet, og andre eksklusive destinasjoner. Men de ble ikke lagt der bare for å gjøre et godt førsteinntrykk. Sammen med X-bryggen, som også har 4,3 meters bredde, utgjør de en avstivet ryggrad i anlegget. Det er sikkert flere enn meg som har lagt merke til at bryggene ligger mye stødigere en det de gamle gjorde, sier han.
I den sammenheng har KNS et mål å få gjort noe med de store dønningene som innimellom ruller inn under broen ut til Dronningen. Det er katamaran-fergene til Nesodden som forårsaker «tsunamiene», som treffer spesielt båtene på B-byggen. Betongklosser under broen til like under vannflaten hadde antagelig tatt bort det meste.
– Vi har også oppgradert strømsystemet betydelig, både ved at vi totalt har tilgang på vesentlig mer strøm, og at vi har lagt til rette for at den enkelte betaler for reelt forbruk. Tidligere betalte man et fast beløp til KNS pr. sesong uansett forbruk, noe som kunne slå veldig urettferdig ut. Nå betaler man kun for det man bruker, sier havnesjefen. Han understreker at det fortsatt gjenstår noe på brukervennligheten til systemet.
– Problemet med BEAS er ikke selve leveransen av strøm, men at de har en litt dårlig nettside som ikke forklarer godt nok hvordan vi skal bruke systemet deres. En slik nettside skal være enkel og intuitiv, det skal knapt være mulig å gjøre feil. Og her har de nok et stykke å gå. Vi pusher på BEAS, og håper de kommer opp med en bedre løsning til neste sesong, fortsetter Einar Galtung Døsvig.
Fullbooket marina
I vinter har KNS igjen måttet konsentrere båtene litt i boblehavnen, noe som har ført til flytting på enkelte båter. Einar forklarer;
– Vi kan ikke ha i gang en egen kompressor for 8-10 gjenværende båter spredt på f.eks. G-bryggen. Det er urimelig dyrt, og effekten av boblene blir dårlig. Det mest effektive er når båter ligger tett. Men vi håper og tror at flere på sikt blir liggende her også om vinteren, da blir det heller ingen flytting mellom sommer- og vinterhavn.
Når det gjelder septik planlegger KNS et fullskala-anlegg for tømming i marinaen. Rennene under ristene, der det i dag ligger strømkabler og vannslanger, er dimensjonert også for dette.
– Vi er foreløpig i planleggingsfasen, men ønsker med dette prosjektet at KNS skal være en aktiv pådriver for en renere Oslofjord, sier havnesjefen.
Når det gjelder belegget i marinaen er det for øyeblikket fullt.
– Pr. i dag har vi i realiteten ingen ledige plasser å tilby for neste sesong – alt er fullbooket. Men som regel får vi et titalls henvendelser i løpet av vinteren fra båteiere som ønsker et opphold i leieforholdet for en periode, fordi de eksempelvis skal på tur et år eller to. Vi kan da tilby disse plassene for sesongleie. I de siste to sesongene har etterspørselen vært ekstra stor på grunn av covid-situasjonen, med nedstengte «Syden-land». Under slike omstendigheter kan det vel knapt tenkes et bedre sted å tilbringe sommeren enn i den norske skjærgården. Men resultatet av det er også at gamle båter, som nok har sett sine beste dager, dras frem fra låver og garasjer, og får en ny sjanse på vannet. Det er ikke alle båtene vi ser på fjorden om dagen som fremstår som like sjødyktige, hevder Einar.
Trenger havnevakter
Han sier videre at båtplasser hos KNS ikke er omsettelige, men noe man leier.
– Det er KNS som eier bryggeanlegget i sin helhet, og alle tildelinger, eventuelle fremleier og oppsigelser, skal gå gjennom foreningen. Det er nok ikke alle som setter seg like godt inn i havnereglementets bestemmelser som regulerer disse forholdene. Men ved inngåelse av en leiekontrakt signerer man også på at havnereglementet er lest, forstått og akseptert, sier han.
– Avslutningsvis vil jeg gjerne takke havnevaktene våre som gjør en uvurderlig jobb for oss gjennom sommersesongen. Vi får mange fine tilbakemeldinger fra brukerne våre, noe vi setter stor pris på. Det eneste «problemet» er at de blir så flinke at de plukkes opp av andre. Når sant skal sies, er de fleste studenter, som tidvis og naturlig nok flytter litt på seg. Til neste sesong ser det ut til at vi igjen trenger å rekruttere nye havnevakter. Så hvis noen kjenner en serviceinnstilt gutt eller jente i 18-20 årene, som liker praktisk arbeid utendørs, og kan tenke seg en sommerjobb i KNS i 2022, er det bare å si fra, sier havnesjef Einar Galtung Døsvig jr.
