I mer enn 100 år har Dronningen vært et sentrum i norsk seilsport og klubblokale for Kongelig Norsk Seilforening. Men bygget har også i flere mannsaldre vært en av Oslos mest populære sommerrestauranter. Her er et kort resume av Henrich Nissen-Lies fremstilling av Dronningens historie i boken om Dronningen.
Inntil 1901 var Dronningen» bare navnet på et lite skjær utenfor det kongelige slott «Oscarshall» på Bygdøy. Opprinnelsen til navnet er usikkert. Skjæret ble brukt av lokale fiskere til å dra opp garn og sikkert også båter og skal være navngitt som «Dragningen» på gamle kart. En annen mulig forklaring er at den svensk-norske dronningen skal ha vært sett på skjæret.
Først da lystbåtene måtte flytte fra sin havn på Filipstad ble Dronningen-skjæret interessant for den daværende Kongelig Yachtklub Kristiania, KYK. Men det ble eieren, Hukselskapet, som drev fergetrafikk mellom Kristiania og Bygdøy, som oppførte det første klubbhuset med KYK som leietaker i 1902. Tre år senere gikk KYK og KNS sammen til én forening og under navnet Kongelig Norsk Seilforening. I 1906 kjøpte KNS bygningen som ble utvidet flere ganger i årene som fulgte.
Brann og nye planer
5. september 1929 brant Dronningen ned til grunnen. Kort etter ble det besluttet å innby til en arkitektkonkurranse med sikte på å skape et nytt klubbhus på samme sted. En jury bestående av Johan Anker, arkitekt Georg Greve og reguleringssjef Harald Hals ble oppnevnt. 77 utkast ble mottatt og juryens foretrukne forslag ble presentert for en ekstraordinær generalforsamling 13. januar 1930. Her ble arkitektene Andr. H. Bjercke og Georg Eliassens utkast «Havn og Hus» besluttet valgt.
Ikke alle var like begeistret for det moderne funkisbygget som snart fikk kallenavnet «krigsskipet i Frognerkilen». 21. juni 1930 startet arbeidet med nybygget. Problemene tårnet seg imidlertid opp, kostnadene ble langt høyere enn budsjettert, og det ble streik i byggefagene, noe som førte til store forsinkelser. Men utpå sommeren 1931 ble det nye Dronningen delvis tatt i bruk. Og selv om mange hadde vanskelig for å venne seg til nybygget, ble Dronningen igjen sommerens populære Oslo-restaurant og seilernes sentrum.
Under krigen sto Dronningen tom og forfalt. Særlig ille gikk det med bygningen da det tyske ammunisjonsskipet «Selma» ble sprengt i luften ved Filipstadkaien 19. desember 1943. Alle vinduene ble knust, flere dører blåst inn og tårnet på taket falt ned. Etter frigjøringen var det derfor nødvendig med store opp-pussingsarbeider. Men det tok ikke lang tid før restaurantene igjen ble sommerens populære møtested og inntektene gjorde det mulig å lappe på skadene fra krigen. Likevel skulle det vise seg at vedlikeholds-kostnadene økte raskere enn inntektene.
Dronningen selges
De første tankene om å selge bygget ble fremsatt i 1970 og i 1981 vedtok KNS’ årsmøte å selge hele eiendommen, men med en evigvarende leiekontrakt til klubblokalene i øverste etasje. Derved ble to etasjer med restauranter bygget om til moderne kontorlokaler og hele bygget fikk omsider en tiltrengt rehabilitering, samtidig med ombygging til helårsdrift.
I 1994 ble Dronningen kjøpt av Petter C.G. Sundts selskap Sundt AS. Den nye eieren har selv sine lokaler i bygget. Selskapet har også bekostet store vedlikeholdsarbeider, slik at Dronningen i dag fremstår i bedre stand enn ved innvielsen i 1931.
Klubben på Dronningen
Klubblokalene til Kongelig Norsk Seilforening i øverste etasje på Dronningen fører videre KNS’ gamle tradisjoner. Etter at restaurantdriften ble nedlagt har foreningen fått eget kjøkken og klubblokalene er åpne hele året til møter og private arrangementer. I stedet for de stadige økonomiske bekymringer gjennom alle år er Dronningen nå blitt en lønnsom del av seilforeningens drift.
I klubblokalene er det en stor samling bildekunst, flotte premiepokaler i gull og sølv fra seilsportens gullalder og alle KNS’ fire kongelige splittflagg. På veggene henger også halvmodeller av de mest berømte norske seilbåtene helt fra foreningens første år. Alt dette har fått fyldig omtale i den nye boken.
