Våre fem OL-utøvere er alle enige om én ting, etter å ha kommet hjem fra Tokyo; Opplevelsen har gitt enorm inspirasjon og boost for satsningen mot OL i Paris om tre år.
De olympiske leker kan ikke sammenlignes med noen andre mesterskap. Ingen idrettsarrangementer har den samme prestisjen og oppmerksomheten som et OL, alt er større, enten vi snakker mediedekning og oppmerksomhet, eller apparatet rundt utøverne osv. Tokyo-OL ble ekstra spesielt, siden det ble utsatt ett år, og i tillegg ble gjennomført med svært strenge koronabegrensninger. Våre egne deltagere forteller om en “boble” der de nærmest var totalt isolert fra omverdenen, uten mulighet til å utforske landet de var i. Ingen av øvelsene hadde publikum, og i Tokyos gater var det lite som minnet om at det foregikk et gedigent mesterskap, siden det ikke var lagt opp til sosiale events eller andre OL-relaterte arrangement.
Noen dager etter at KNS sine OL-seilere returnerte til Norge, arrangerte foreningen en hyggelig mottakelse på Seilsportsenteret, der de alle ble hyllet.
I denne artikkelen kan du lese mer om våre deltageres opplevelse fra Tokyo, og ikke minst Hermann Tomasgaards fantastiske bronsemedalje i Laser. Det er også lenket til videointervju med alle sammen.
OL-bronse til Tomasgaard
Hermann Tomasgaard kom hjem fra Tokyo med den gjeve OL-bronsemedaljen rundt halsen. Da KNS tok i mot ham og de andre seilerne på Gardermoen i de sene nattetimer, var Drøbak-gutten et eneste stort glis.
Hermann lå an til å vinne sølvmedalje, men var overhodet ingen skuffet mann over å havne på tredjeplass og bronse.
– På første lensen hadde jeg begge medaljene ute, så kom jeg inn i det på første lensen og andre kryss. Det gikk opp og ned hele tiden, så jeg er veldig fornøyd med at jeg greide å vinne bronsen til slutt, sier han.
Da alt gikk i mot meg i våres var jeg usikker på om det var verdt det
Hermann Tomasgaard
Hermann innrømmer at han var veldig nervøs, spesielt i medaljefinalen.
– Jeg gjorde en del feil, men det gjorde også konkurrentene. Man merker at det var høy spenning, sier Laser-seileren.
– Jeg har trent mye og godt, og har hatt mange gode resultater tidligere. Men i OL er det 20 andre som har like gode resultater fra de var unge, i tillegg til at noen hadde noen OL-medaljer fra tidligere. Det er jo hardt, og veldig vanskelig. Det blir jo litt tilfeldigheter til slutt. Vi er jo mange seilere som ligger omtrent på samme nivå. Det gjelder å klare å treffe på de rette tingene.
Oppkjøringen til Hermann var alt annet enn gunstig, med sykdom som satte ham ut. Bronsemedaljen har fått ham til å glemme den tøffe våren, og se fram til neste OL med stor lyst.
– Nå er det tre år til. På våren da alt gikk mot meg skal jeg ærlig innrømme at jeg var jeg usikker på om det var verdt det. Men dette gir jo selvfølgelig en enorm inspirasjon.
– Usikker på om det var verdt det? Den følelsen er langt vekk nå?
– Ja, den er helt glemt, smiler en fornøyd bronsevinner.
Flem Høst svært fornøyd med å nå medaljefinale
– OL var helt fantastisk, selv om det var et korona-OL med mye restriksjoner og tid på rommet. Ingen kan forberede deg på det man møter i et OL. Det har gitt mersmak, sier Line Flem Høst. Hun kom til slutt på en råsterk 8.plass og plass i medaljefinalen.
– Alle er i toppform, og alle kjemper med alt de har. Jeg hadde et mål om topp 5 og å være med i medaljekampen, det holdt nesten helt inn. Jeg er likevel utrolig fornøyd med egen prestasjon, sier Line.
Også hun tar med seg viktigheten av å ha erfaring fra et olympisk mesterskap, når det bare er tre år til et nytt OL.
– Alle de tre som stod på pallen hos oss har vært med i minst to OL før, så dette er en erfaringsidrett. Nå har jeg vært i ett, så nå er jeg klar til å krige om medaljene i det neste, sier Laser Radial-seileren.
Konkurrenter seilte OL før Nicholas og Martine ble født
Martine Steller Mortensen og Nicholas Fadler Martinsen kom til slutt på en 19.plass i sitt første OL. Å være blant de 20 beste Nacra-teamene i verden er bra, men skadeproblemer i tillegg til at seilerne møtte på en tyfon de første dagene, bidro kanskje til at de fikk et litt svakere resultat enn de selv hadde håpet på. Uansett er de begge helt klare på at opplevelsen de har hatt er gull verdt for fremtidig satsning.
– Selv om resultatene ikke var helt som vi håpet på i Tokyo, har vi lært så mye. Vi kommer tilbake med skikkelig mye motivasjon for å stå på videre, sier Nicholas.
– Vi har allerede begynt å analysere hva vi kan gjøre bedre for være på topp i Paris i 2024, sier Martine.
I OL er erfaring en nøkkelfaktor, og de fleste som vinner olympisk gull har gjerne et OL eller to i ryggen fra før.
– To av dem vi konkurrerte med i Tokyo var med i OL i 1988, smiler Nicholas.
– Da var jo dere knapt født?
– Vi var langt unna født. Så vi har mange år på oss, ler Martine.
Se videointervju med Nicholas og Martine
To av dem vi konkurrerte mot i Tokyo var med i OL i 1988
Nicholas Fadler Martinsen
Funnemark syns det var gøy å vise fram idretten
– Seilingen er den samme, men i OL følger alle med, både hjemme og i andre land. Broadcastingen er veldig stor og etablert. Det er kult å vise fram idretten jeg driver med. Alle nå vet hva jeg driver med. Jeg merket at folk virkelig fulgte med. Bildene blir spektakulære. Det var en fin opplevelse, sier Endre Funnemark, som seilte i RS:X-klassen, der han kom på 14.plass totalt. Han innrømmer at motivasjonen ikke har blitt noe mindre for det som skal skje i Paris om tre år, etter å ha vært med i OL i Tokyo.
– Nå er det bare tre år til, og det blir ikke noe hvileår her. Nå skal jeg over på en ny klasse. Gjennom de syv årene jeg har seilt RS:X har jeg knekt alle kodene, og nå gleder jeg meg veldig til å begynne litt på nytt, og finne ut hva som går fort og ikke fort, hva man liker og ikke liker, sier Endre.
– Ny klasse er et usikkerhetsmoment, men et sikkerhetsmoment må vel være at du nå har et OL i ryggen?
– Helt klart, og du ser det på en del av seilerne som så vidt kom seg rundt banen i Rio-OL, men har vært gjennom sirkuset, at de denne gangen stilte langt tryggere på startstreken, slår Endre fast.
