Reisebrev fra North American Station utvekslingsprogram

Hver sommer har ungdomsseilere fra KNS mulighet til å reise på utveksling til USA gjennom et samarbeid med våre søsterklubber. Om du ønsker mer informasjon om dette, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med Niclas Fure på niclas.fure@gmail.com.


Reisebrev fra 29er-seiler Alexander Bull Gabor

Da jeg fortalte min VELDIG seilinteresserte bestefar at jeg hadde mulighet til å reise dit for å seile, ble han nesten målløs. Dette er steder som oser av seilehistorie. Søk Newport på Google, og det første som dukker opp er «Sailing capital of the world».

Men la meg spole litt tilbake. Det var i fjor at jeg hørte om andre seilere som hadde fått mulighet til å reise alene til andre land for å seile. Det vekket selvfølgelig min interesse, og jeg begynte å spørre hvordan det gikk til. Da fikk jeg for første gang høre om utvekslingsprogrammet til KNS og North American Station (NAS). En så fantastisk mulighet kunne jeg ikke la passere. Jeg søkte, og var så heldig at jeg fikk muligheten. Newport, USA. Wow! Jeg har reist en del med familien min, men aldri til USA. Og nå skulle jeg dit helt alene. I to uker skulle jeg bo hos en familie jeg ikke kjente, i et land jeg aldri hadde vært i. Dette må jo bli bra, tenkte jeg… Etter to Zoom-samtaler med det som virket som en kjempehyggelig vertsfamilie, var det bare å pakke bagen.

Det var ikke uten nerver jeg satte meg alene på flyet til Boston, men reisen gikk bra, og jeg fikk til og med en ny venn på flyet. Fremme i Boston ble jeg hentet av familien jeg skulle bo hos i 2 uker. Inntrykket viste seg å være riktig; de var kjempehyggelige. Det var Teak (far) og Maru (sønn) som hentet meg. Hjemme ventet resten av den store familien med fem barn og en hund. De bor fantastisk til på en ranch, ikke langt fra sjøen, rett utenfor Newport. Jeg var veldig sliten etter en lang reise, men samtidig utrolig spent. Alt var annerledes, og alt var stort. Bygninger, biler, alt!

Fremme i Newport fikk jeg treffe resten av familien. De fleste barna var en del yngre enn meg, så jeg ble best kjent med den eldste sønnen i huset, Maru, som også er en aktiv seiler. Han har seilt i mange år, først optimist og senere ILCA. Han seiler fast på seilklubben «Sail Newport». Selv om de andre barna var litt yngre, var de også veldig imøtekommende; Isla, Ryder, Donzel og Zennon var utrolig snille og fikk meg til å føle meg som en del av denne storfamilien. Kombinasjonen av en utrolig tålmodig, snill og varm mor, Zoey, og en veldig ansvarlig far, Teak, som alltid passet på at jeg hadde det bra og følte meg trygg, var helt unik. De var veldig kule og tok meg inn som en av sine egne. De var også svært interesserte i seiling og aktive i seilklubben.

Under oppholdet seilte jeg flere forskjellige båter. Mest ble det 420, ettersom jeg var med på et 420-sommerprogram med andre amerikanske seilere på min alder. Programmet ble holdt på Ida Lewis Yacht Club. Det var ikke vanskelig å få seg venner og bekjentskaper i USA. Mennesker er veldig imøtekommende og inkluderende. Det er nok hovedgrunnen til at turen ble så opplevelsesrik og spennende. Jeg lærte fort at man kan være med på mye gøy hvis man bare sier ja. På yachtklubben arrangerte de onsdagsregattaer i båtklassen Shields. Jeg var heldig nok til å bli spurt om å være baumann. Det å seile en Shields-båt er veldig annerledes enn det jeg er vant til i vår 29er, men det var en veldig kul opplevelse.

Det å seile rundt i området og få muligheten til å utforske både Cape Cod og Nantucket var soleklare høydepunkter. Fetteren til de jeg bodde hos jobbet på Nantucket hele sommeren, på noe som kan minne litt om Tomm Murstad Sjøleir, men på steroider. Det var utrolig gøy å få oppleve disse klassiske amerikanske stedene sammen med lokale som visste alt om de berømte stedene, men som også tok meg med til mer skjulte perler. Her var det historier om Americas Cup, hvalfangst og den amerikanske borgerkrigen.

Men det var seiling det handlet mest om. Jeg klarte til og med å inspirere dem litt; de endte opp med å kjøpe en 29er (båten jeg seiler) mens jeg var der. Maru og jeg tok den ut flere ganger ved den fantastiske stranden der de bor. Det var virkelig med skrekkblandet fryd vi freste rundt i USAs mest imponerende og vakreste seileområde, vel vitende om at det finnes haier i farvannet—noe vi også så på nært hold.

Jeg kjenner helt klart at denne USA-turen har åpnet mange dører for meg. Det er ingen tvil om at jeg skal tilbake for å oppdage enda mer av USA! Jeg er så takknemlig for denne muligheten, for at en helt fremmed familie åpnet sitt hjem for meg, og alle de fantastiske opplevelsene på land og til sjøs. Jeg vil derfor rette en stor takk til KNS som ga meg denne fantastiske muligheten og opplevelsen. Jeg anbefaler alle som er eventyrlystne å søke på dette programmet til neste år. Du vil ikke angre!

Alexander Bull Gabor

Følg med på KNS sine oppdateringer

Andre nyheter

Del innlegg

Laget av Kompani Kvam