Tina ble alvorlig syk – klar for Grundig Womens Regatta: – Ville ikke grave meg ned i selvmedlidenhet

Tønsberg-kvinnen og KNS-medlem Tina Mikland har vært en aktiv seiler de siste årene, og har deltatt på mange regattaer. Men i fjor høst merket hun at noe ikke stemte.

– Jeg følte meg trøtt og energiløs hele høsten, og kom aldri i gang med regelmessig trening etter sommeren. I januar var jeg på legesjekk, der alt virket ok. I februar hadde jeg litt vage smerter i magen som kom og gikk uregelmessig i 2-3 uker. Da gikk jeg på nytt til legen, som tok utvidede blodprøver, og fant ekstremt lave jernverdier, forteller Tina.

Det skulle bli en sjokkerende melding da legen litt senere kontaktet Tina.

– Det var en fredag morgen da legen ringte og fortalte om det. Jeg måtte jo spørre henne: «Det er fredag morgen og du ringer meg midt i travleste tiden. Hva er det verste du tenker det kan være nå?» spurte jeg. Legen svarte at hun mistenkte tarmkreft. Pang! sier Tina.

– Jeg tror nesten ikke jeg tenkte, sier hun videre.

Tina stilte noen praktiske tilleggsspørsmål til legen, og fikk gode svar. Legen satte Tina inn i et pakkeforløp, der hun først kunne vente seg innkalling til coloskopi på sykehuset rett over helgen. Tønsberg-kvinnen gikk rett ned på svaberget nedenfor der hun bor for å tenke noen tanker.

– Selvfølgelig vil jeg ikke dø nå. Ikke denne gangen heller!

For det er nemlig ikke første gangen denne stygge sykdommen har rammet Tina.

– Jeg har verdens fineste barn, som nå er unge voksne. Jeg har et bra liv og endelig kvitt de fleste bivirkninger etter annen kreft for 17 år siden, sier hun.

Bruker Grundig Womens Regatta som motivasjon

– Alle får jo kreft i dag. Noen får det både to og tre ganger. Hvorfor skulle ikke jeg være en av dem som får det to ganger? Jeg er tross alt ung i kreftsammenheng. Jeg spiser sunt, og lever et aktivt liv. Dette skal f… meg gå bra igjen! Jeg må bare håpe at det er kurerbart, så skal dette gå bra, sier Tina bestemt.

Da hun kikket på kalenderen, og så at det var tre måneder igjen til Grundig Womens Regatta, tenkte hun at dette må være første høydepunkt.

– Hvis det ble operasjon skulle dette være mitt store treningsmål, slik at jeg ikke gravde med ned i sofaen i selvmedlidenhet, sier Tina.

Hun var aldri i tvil om at hun skulle satse alt på å seile Grundig Womens Regatta.

– Det er den gøyeste og «enkleste» seilerhelgen å delta på. Man trenger ikke tenke klargjøring, pakking, logistikk eller frakt av båt. KNS og Grundig har laget et kompakt arrangement, der det er kortreist og enkelt å bare stille med egen seilerbag, og hoppe rett ombord i J/70-båtene. Alt er klappet og klart, og det er bare å heise seil. Til og med lunsjen er dekket når vi kommer inn fra vannet. Da er det bare å nyte stemningen, debriefe litt med teamet, og skravle med de andre kjente og sporty seilerne. Det er jo bare blide folk på et slikt arrangement, sier Tina, og legger hva det er med seiling hun er så glad i:

– Å møte andre seilere som elsker å være ute og kjenne på vær og vind. Stort sett har solen vært med oss de årene jeg har vært med. Vi har hatt fantastiske dager på sjøen. I år ser det ut til å bli godvær igjen. Gjett om jeg gleder meg! Jeg seiler med et miks-lag av spreke damer fra Tønsberg Seilforening og KNS. En av dem er jollemamma til en europamester, men har selv aldri seilt regatta. Det er sånn det skal være, og helt i tråd med satsingen til Tønsberg Seilforening, som har investert i J/70 nummer to. Det skjedde etter fjorårets suksess med prosjektet «TS Hun seiler», sier hun.

Rundt 50 damer møtte da de i fjor dro i gang «TS Hun seiler», med seiltrening og rekruttering av flere jenter og damer til tur- og regattaseiling.

– Det har blitt minimalt med båttrening på oss, men vi stiller for å ha det moro, og seiler oss bare bedre og bedre i løpet av helgen, tror Tina.

Påskeferien på sykehuset

Kreften ble påvist 10. mars, og allerede 25. mars ble hun operert.

– Det ble påskeferie på sykehuset i Vestfold, og deretter rett ned på hytta i Lyngør. Der kjøpte vi Soling NOR 111 på Finn. Det var litt tilfeldig, for vi skulle ha en hyttebåt for moroseiling, og det sto mellom en 11-meter, en minikat og en Soling. Da var det ikke vanskelig å bestemme seg for Soling, som er den mest kompakte hyttebåten. Kullseiling i en mini-katamaran er nok ikke det beste for en kreftpasient på cellegiftkur, sier Tina og smiler litt.

Hun hadde planer om å la Soling-VM på Hankø i slutten av juni være sesongens andre mål, men denne spøkte det litt for.

– Jeg hadde allerede sjekket med medeieren, og drømmemakker fra sist gang jeg hadde Soling, men hun kunne ikke. Tredjemann ville jeg ikke spørre siden alt var så usikkert. Han er fortsatt også drømmemakker, men jeg kunne ikke planlegge noen ting før jeg visste om det ble cellegift, sier Tina.

Hun stilte seg spørsmålet:

– Hvis det blir cellegiftbehandling, klarer jeg fem dager med regatta da?

Hun hadde gledet seg til å se igjen alle kjente seilere fra inn og utland. Denne gangen på bryggene på Hankø, nærmest som en ukes leirskole for voksne. Seiling, aftersail og mange gode gjensyn med Soling-seilere fra de andre mesterskapene. Kongen av Solingmiljøet på 1990-tallet, Roman Koch, nederlenderne, argentinerne og alle de norske.

– Soling har et klassemiljø som føles litt som familie. Uansett så fikk jeg melde meg som frivillig eller dra ut å hilse på, tenkte Tina.

Vil seile Soling-VM – etterlyser mannskap

Soling-VM krever båtpuss og forberedelser, og det er vanskelig å få til alt sammen når man ikke fra før av er et spleiset lag.

– Men båten er straks klar, og nye seil er bestilt, sponset av Revisjonsselskapet Moore. Nå gjenstår bare litt vannsliping. Det er synd å la en så flott Soling stå på land mens VM er i full gang på hjemmebane. Formen min er fin, og jeg seiler gjerne på Hankø hvis jeg nå får trommet sammen to andre som har tid og lyst, og har nok seilererfaring til at vi kan bli et operativt team på tre uker, sier Tina entusiastisk.

Hun kommer med en direkte oppfordring:

–  Hvis det er noen seilere der ute som har tid og lyst så er det bare å ta kontakt. Send meg en melding.

Dersom det ikke blir VM er alternativet er jo å leie ut båten, dersom flere sitter på gjerdet og har lyst på sommerens store solingeventyr på Hankø.

Operasjonen var våde ukomplisert og vellykket. Kirurgene fjernet en stor svulst, men fant ikke mer, slik de hadde fryktet, ettersom den lå tett inntil annet vev. Det ble ikke funnet spredning til lever eller magesekk, og kreften ble nedgradert fra grad 4 til grad 3. Nå gjensto det å vente på laboratoriesvar, og om de hadde funnet noe spredning til lymfeknuter eller annet vev. Svaret kom fem uker senere.

– Jeg hadde trent meg opp etter operasjonen, og formen var fin. Det er utrolig hvor fort man kan komme seg, sier Tina.

Dessverre ble det funnet metastaser til tre lymfeknuter, noe som er nok til at det anbefales cellegiftkur.

– Det var en stor nedtur, men jeg måtte jo bare krumme nakken og gå på. Man kan ikke annet enn å ta det på strak arm. Jeg håper jeg tåler det bra, og det kan det se ut som nå etter to kurer, forteller Tina.

Hun trener tre ganger i uken, og syns det er deilig å kunne fokusere på seiling.

– Jeg snakket med gamle Soling-kjente og endte opp med å få være med på tune-up og treningshelg i Grimstad. Det var deilig å kjenne at kroppen funket. Når man seiler regatta så må man hele tiden fokusere fremover, og forberede neste legg, tamper og tau, banevalg og vind. Jeg fikk kjøre spinnaker, og det ble en hel dag uten å tenke på cellegift og kreft. Solen skinte og vinden var med oss. En fantastisk god dag! sier Tina.

Hun forteller videre:

– Lars Ingeberg og co. hadde stelt i stand nydelig varm lunsj på seilloftet og det var hyggelig gjensyn med Soling-seilerne. Skravla gikk og latteren satt løst. Selvfølgelig var jeg sliten, og måtte droppe festen på kvelden. Men det er ikke farlig å være sliten når man har så mange gode opplevelser på kjøpet. Selvfølgelig hadde jeg lagt opp til tre hviledager etterpå, for det er viktig å porsjonere kreftene.

Været har vært på Tinas side gjennom våren og forsommeren, og dermed har hun fått trent en del med sykling i hverdagen. Og hun har brukt tiden godt til gode samtaler med seilervenninner.

– En av dem har lovet å sende meg en strikkeoppskrift, så jeg skal nok starte på den. Det er godt å ha noe å gjøre mens jeg holder meg litt i ro og lar kroppen jobbe med cellegiften. Så har jeg mine tre dager i uken med variert trening på Pusterommet. Når været er så fint blir det også mye pusling i hagen hjemme på Nøtterøy. Jeg har vel aldri hatt så mange blomster i potter før, smiler Tina.