Det kan ikke kalles annet enn en imponerende prestasjon av 49er-FX duoen Pia Dahl Andersen og Nora Edland at de vant U23-VM i Italia i august. Nora ble nemlig skadet i ryggen på første race, og kjempet seg gjennom mesterskapet med store smerter.
– Det var veldig gøy og kjempekult å vinne. Veldig deilig at alle timene på vannet er verdt det! sier Pia Dahl Andersen etter at VM-gullet ble sikret i Comosjøen. Tittelen er et bevis på at jentene har trent riktig, og at det de har gjort gjennom vinteren og sesongen har fungert, ifølge Pia.
– Dette var mitt siste år i juniorklassen, så det var veldig gøy å få det til på den siste muligheten, sier hun.
Pia og Nora mener at mengdetreningen har vært utslagsgivende for suksessen. De to har antagelig trent mer enn de aller fleste, og har tilbakelagt mange timer på vannet.
– På samling har vi hatt 2,5 timer hver dag, og kanskje hatt en fridag i uken. Vi har vært mye borte, og lite hjemme. I vinter var vi tre uker på Lanzarote, en liten tur hjem, så tre nye uker på Lanzarote. Deretter var det Palma. Vi kommer til å runde 200 reisedøgn når året er omme. Da vi hadde kommet til april hadde vi bare vært to og en halv uke hjemme, sier Pia.
VM-gullet er høydepunktet i begge jentenes karrierer hittil.
– Det er absolutt det største jeg har opplevd, sier Pia, og forteller om en morsom feiring etter medaljeseremonien, der de danset og koste seg til sene kveldstimer.
– Dette gir veldig motivasjon videre, og vi håper også at det kanskje også gir litt økonomisk støtte, sier hun.
Nora ble skadet på første race
Det var imidlertid aldri en selvfølge at Pia og Nora skulle dra hjem seieren i U23-VM. De fikk svake resultater på noen race, og på et tidspunkt var det opp til 10 lag som hadde medaljesjanser.
Det var uaktuelt å stoppe opp, jeg ville jo fullføre. Jeg hylgråt mens jeg gikk ut i trapez.
Nora Edland
– Det var aldri åpenbart at vi skulle vinne. Vi hadde en skikkelig dårlig dag midt i mesterskapet, da vi falt ned til en niendeplass, før vi seilte oss opp igjen. Vi er veldig fornøyde med at vi klarte å snu det. Vi visste at det fortsatt var mulig å få til flere gode race, sier Pia.
Den største dramatikken skjedde imidlertid helt i starten av VM. På det første racet skulle Nora heise gennakeren, da det plutselig hugget til i ryggen hennes.
Nora forteller;
– Jeg kjente at det sviktet i ryggen da jeg heiste gennakeren. Det var uaktuelt å stoppe opp, jeg ville jo fullføre. Jeg hylgråt mens jeg gikk ut i trapez. Pia skjønte selvsagt ingenting av hva som skjedde. Hun spurte om vi skulle stoppe, men jeg skrek at vi bare skulle fortsette. Ryggen var verst i det racet. Jeg fikk smertestillende da vi gikk på land, og videre i mesterskapet gikk jeg på både hostesaft og smertestillende, så jeg kom meg gjennom, selv om det var vondt, sier Nora, som attpåtil fikk feber en av dagene.
Hun fikk dermed en knalltøff reise gjennom de fem racedagene i Comosjøen. At hun fikk begrenset handlingsrom til å bidra i teamet var noe som gikk inn på henne.
– Jeg ble lei meg på vegne av Pia, fordi jeg følte at jeg ødela litt. Hun måtte ta mye av de store avgjørelsene på egenhånd, sier Nora, som virkelig har vært forfulgt av uflaks denne sesongen.
Før EM i Århus tidligere i år fikk hun korona, men jentene valgte å seile selv om Nora fortsatt var sliten etter sykdommen. I I U23-VM endte en vond og smertefull rygg altså opp med gullmedalje rundt halsen.
– Det kan man virkelig si har vært et gull som har kostet blod, svette og tårer?
– Ja, men det har nesten ikke sunket inn enda. Hverdagen kom egentlig veldig raskt, for dagen etter premiefesten var det uvær, og da stod vi i fullt regntøy og pakket båter og utstyr, ler Nora.
Kort tid etter at denne artikkelen ble skrevet hadde Nora time hos fysioterapeut, for å ta en nærmere sjekk av ryggen.
– Forhåpentligvis er det ikke noe alvorlig, sier hun.
