Vinter-restaurering på Killingen: – Virkelig et bra tilbud

Etter et langt liv med båter, havseilas, regattaer og vennskap på fjorden, har Odd-Erik Aks (75) tenkt å nyte vinteren i verkstedhallen på Killingen. Her restaurerer han sin Oslojolle fra 1950-tallet.

Odd-Erik Aks smiler bredt når han forteller om båtene som har fulgt ham gjennom livet. Seiling og båtliv har vært en del av hele livet hans, og i KNS har han vært medlem siden han som ung gutt meldte seg inn i 1965. Seilingen har fulgt ham som en rød tråd – gjennom yrkesliv, familie og pensjonisttilværelsen.

– Båter og seiling har alltid vært en stor del av livet, sier han.

Selv om han ikke seiler like aktivt lenger, har Aks nok å henge fingrene i. I vinter er det Oslojollen hans som får all oppmerksomhet. Den står trygt inne i KNS’ flotte verkstedlokaler på Killingen, hvor Aks nå har gått i gang med å restaurere den.

– Jeg er så heldig å få lov til å stå her, sier han, og fortsetter:

– Hallen er fantastisk, med godt lys, og med fullt snekkerverksted med alt man trenger av maskiner for å lage deler, og få ting satt i orden. Det er virkelig et bra tilbud fra KNS. Jeg er imponert over den jobben Karl Kjørstad fra administrasjonen har gjort, og hva han er i ferd med å få til her ute. Jeg tror det blir venteliste her etter hvert, når folk oppdager hvor gode fasiliteter det er.

Avgjørende for å sette i gang restaureringsprosjektet

Han er ikke i tvil om at muligheten til å bruke hallen var avgjørende for at han i det hele tatt kunne sette i gang restaureringsprosjektet.

– Alternativet hadde vært å sende bort prosjektet til et båtbyggeri. Ute kunne jeg ikke stått. Litt av hyggen er jo dessuten å gjøre det selv, sier pensjonisten, og legger til at han håper det blir et miljø i verkstedhallen med flere i samme situasjon.

– Jeg håper at det kommer flere inn her så vi får et skikkelig miljø, der vi kan holde på sammen og hjelpe hverandre når det trengs.

Oslojollen hans, «Brisen», med seilnummer 465, ble bygget på midten av 1950-tallet hos den anerkjente båtbyggeren Anton Gabrielsen på Vikane i Fredrikstad. De var kjent for å lage noen av de raskeste og beste Oslojollene. Nå skal Odd-Eriks båt, som han kjøpte i 2018 sammen med to andre venner, få nytt liv.

– Den er enkel å seile og grei å vedlikeholde, så lenge man gjør det jevnlig. Det er en lekkasje ved kjølkassen som må fikses, og jeg må skifte en bordgang som har begynt å råtne. Planen er å bruke et par dager i uka gjennom vinteren. Det er litt arbeid, men mest av alt er det hyggelig, smiler Odd-Erik.

Han kommer også til å få kvalifisert hjelp utover vinteren.

– Et barnebarn av en god venn er nyutdannet båtbygger med praksis fra Sollerudstranda båtbyggeri. Han har lovet å komme og hjelpe til, i hvert fall med de vanskeligste oppgavene. Men jeg har jo holdt på med båt hele livet, så jeg klarer det meste selv, sier Aks.

Målet er å få jollen sjøklar til sesongstart i midten av mai. Da starter sesongen for Oslojollemiljøet, som teller rundt 20 båter i tre. De holder til på Dampskipsbrygga på Malmøya, ved Bunnefjordens Seilforening.

Seiler regatta med gamle venner

– Der ute har vi en egen forening som heter Bundus, og det er jevnt over 12–16 båter som seiler hver tirsdag og et par helger i løpet av sommeren. Det er veldig moro, det er et flott miljø med masse gamle kjente der, som jeg seiler både med og mot, og har det fint sammen med. Konkurransen er god, forteller han.

For Aks handler seiling minst like mye om menneskene som om båtene. Han har seilt det meste som går an – kjølbåter, havseilere, Draker og 8-metere – og han har venner og bekjente i hele seilmiljøet.

– Jeg seilte aktivt havseilas i 15–20 år, og var med i Drake-klassen fra 2010 til 2018, med stort sett gode resultater. Etter det seilte jeg 8-meteren IF, hvor jeg blant annet seilte World Cup i Cowes sammen med Tom Knutsen. Da det tok slutt med 8-meteren, ble det Oslojolle, sier han.

God dugnadsånd på Ulabrand

Nå er det barnebarna Mats og Erik som står for den aktive seilingen. På den andre siden av bukta, på Seilsportsenteret Ulabrand, trener de i Optimistjolle, og bestefar følger ivrig opp.

– Det er veldig moro. Vi er flere besteforeldre der som kjenner hverandre fra før, og som har det hyggelig sammen. Vi er også med på turer, optimistjollene er jo stadig på farten. Jeg får av og til lov til å kjøre på de lange distansene, sier han.

Engasjementet stopper ikke der. Som medlem i utstyrskomitéen på Ulabrand hjelper han også til med å holde båter og utstyr i orden, så alt er i god stand til de unge, håpefulle skal ut og seile.

– Jeg føler det er fint å kunne gi litt tilbake, etter all hjelpen og alle opplevelsene man har fått gjennom årene. Det gir meg mye å kunne bidra for de yngre, sier Odd-Erik, mens han ser ut over verkstedhallen på Killingen og klapper lett på Oslojollen som venter på sin nye sesong.